Grevling (Meles meles): Kjennetegn, skader, forebygging og regelverk

Grevlingen er det nest største mårdyret i den norske faunaen (kun slått av jerven) og er et velkjent syn over hele Europa og i store deler av Norge opp til Trøndelag. Med sitt karakteristiske hode er grevlingen lett å kjenne igjen, men den skaper ofte usikkerhet hos huseiere når den slår seg ned i nærheten av bolig eller hage.

Her finner du alt du trenger å vite om grevlingens atferd, hvilke skader den kan påføre eiendom, samt hva du har lov til å gjøre for å forebygge og bekjempe den.

Hvordan kjenne igjen grevlingen?

Grevlingen (Meles meles) kan knapt forveksles med noen andre norske pattedyr:

• Utseende og størrelse: Svart og hvitt mønster i ansiktet, grå og raggete pels på rygg og sider, samt kortere mørk underside. Kroppslengden er ca. 67–90 cm, med en kort hale på 11–20 cm. Hannene veier vanligvis 9–17 kg (opp mot 22 kg), mens hunnene ligger på 6–14 kg.
• Kroppsbygning: Kraftig kropp med korte bein og svært lange, sterke klør som er spesialtilpasset graving.
• Spor og toalett: Sporavtrykkene peker svakt innover, er minst like brede som de er lange, og har klomerkene plassert i en bue. Grevlingen plasserer avføringen sin i egne toalettgroper (opptil 10 cm dype) nær hiet eller langs territoriegrensen.

Myter vs. Fait: Er grevlingen farlig?

Myte: Grevlingen biter til det knaser i bein.

Fakta: Dette er en gammel seiglivet myte uten rot i virkeligheten. Grevlingen er i utgangspunktet et fredelig og sky dyr som flykter dersom den blir forstyrret. Den angriper ikke mennesker, men kan heve stemmen eller flekke tenner dersom den blir trengt inn i et hjørne.

Grevling som skadedyr: Hvilke skader gjør den?

Grevlingen er altetende og jakter gjerne på meitemark, larver (som oldenborrelarver), insekter, frukt og nedfallsbær.

Typical skader og ulemper:

1. Gravemerker i gressplenen: I sin søken etter meitemark og larver kan grevlingen grave opp utallige små hull i plener og bed.
2. Hi under hus, garasje og terrasse: Grevlingen kan grave store hi eller benytte «sekundærhi» (soveplasser) under uthus, terrasser, garasjer eller under selve grunnmuren. Dette kan føre til materielle og strukturelle skader.
3. Søppel og kompost: Grevlingen roter gjerne i utilgjengelige søppelkasser og ubeskyttede kompostbinger etter matrester.

Forebygging: Slik holder du grevlingen unna

Det er betraktelig enklere å forebygge grevlingproblemer enn å fjerne et etablert dyr.

• Sikring av hage/tomt: Inngjerding kan holde grevlingen borte, men gjerdet må være forankret eller gå ned i bakken da grevlingen er en dyktig graver.
• Sikre søppel og kompost: Sørg for at søppelkasser har tette lokk og steng tilgang til åpne kompostbinger. Fjern nedfallsfrukt fra hagen fortløpende.
• Sikre åpninger under bygg: Tett igjen hulrom under terrasser og uthus.

Viktig ved tetting av hi: Steng aldri igjen en hi-åpning før du er 100 % sikker på at hiet er helt tomt! Hvis du stenger åpningen mens det er unger eller voksne dyr der inne, kan dyrene lide en langsom død, eller grave seg ut med betydelig større materielle skader som resultat.

Regler for bekjempelse og skadefelling

Skadefelling av grevling er strengt regulert i viltforskriften.

Kan jeg felle grevling dersom den ødelegger plenen?

Nei. Viltforskriften krever at skaden må være av vesentlig økonomisk betydning før skadefelling kan iverksettes. Skader på plen, blomsterbed eller at den roter i søppel regnes ikke som vesentlig økonomisk skade etter regelverket.

Skadefelling er i praksis forbeholdt situasjoner der grevlingens graving påfører eller truer med å påføre skade på grunnmur og bærende konstruksjoner.

Viktige regler ved fangst og felling:

• Ingen flytting tillatt: Det er forbudt å fange levende grevling for å flytte og sette den ut et annet sted i naturen. Flytting kan føre til territorielle kamper eller at unger blir forlatt. Fanges en grevling i felle/bås, skal den avlives.
• Tilsyn med feller: Ved bruk av levendefangstfeller (f.eks. fangstbur) plikter man å føre tilsyn minst én gang hvert døgn.
• Meldeplikt: Ved skadefelling skal uttaket rapporteres til kommunen uten ugrunnet opphold. Bruk av felle/bås skal også meldes på forhånd etter gjeldende forskrifter.
• Våpen i tettbygd strøk: Bruk av skytevåpen i tettbygde strøk krever tillatelse fra politiet.
• Lydskremmere og kjemikalier: Det finnes hverken godkjente biologiske/kjemiske midler eller ultralydapparater som har dokumentert vitenskapelig effekt mot grevling. Bruk av gift er strengt forbudt.

Produkter for sikring

Hos SkadedyrGrossisten.no finner du robuste sikringsprodukter som kraftig netting, stengsler og feller godkjent for felling etter viltforskriften.
Se våre produkter mot grevling. Skadedyrgrossisten hjelper gjerne med å velge en løsning som avskrekker uten å gjøre hagen til en festning.

FAQ

Hvorfor graver grevling i plenen?

Den kan lete etter meitemark, larver og annen mat.

Hva er beste forebygging?

Fjern matkilder og sikre utsatte områder fysisk.